Mine meninger

"what about if that was you that was being bullied? How would you feel if they were doing it to you?"

Hei!

 

Jeg vet jeg har skrevet et innlegg om dette temaet før, men jeg synst det er så utrolig viktig! I dagens samfunn blir mobbing veldig lite snakket om, ofte før det faktisk er for sent. Mange ser på det som flaut å si fra eller å fortelle at h*n har blitt mobbet. Tro meg, jeg snakker av erfaring. Jeg gikk selv rundt som en menneskelig boksesekk en altfor lang periode på barne- og ungdomsskolen, og er det en ting jeg angrer mer på enn nesten alt annet i hele verden, så er det at jeg ikke ?sto på mitt? før jeg gjorde.

Jeg ble mest psykisk mobbet, om du ser bort i fra en periode i 7 klasse hvor en gutt i klassen hadde et merkelig behov for å slå meg, hver eneste dag. Jeg husker fortsatt de store blåkulene på overarmene mine. Det var til og med så drøyt en gang at læreren holdt meg igjen i gymgarderobe og spurte hvem som slo meg. Men ettersom jeg var livredd for konsekvensene, og hadde utrolig lav selvtillit, fikk hun ikke noe navn. Dette var vinteren i 7.klasse. Ikke før ca en måned før sommerferien, ble det gjort noe med. Jeg ser tilbake på det i dag, og er lyn forbanna på alle lærerne som overså det i alle de årene, i tillegg til meg selv fordi jeg aldri sa noe. Det er faktisk helt sykt. Det var umulig og ikke legge merke til det, alle i klassen og alle på skolen viste det. Bortsett fra de stakkars trangsynte lærerne. Ikke engang da jeg kom inn på lærerrommet med neseblodet som rant etter et spark i nesa, var de interesserte i å gjøre noe annet enn å be meg holde et papir under til det sluttet. 

Greide heldigvis å slite meg gjennom barneskolen, men det viste seg at ungdomsskolen heller ikke skulle bli noen dans på roser. Siste halvåret gikk med på å krangle med  kontaktlærer og rektor om å få bytte skole. Noe som ikke var tema engang midt i et semester. Så da var det et halvt år igjen av helvete. Jeg kommer aldri til å glemme ordene til rådgiveren på skolen ?vist du bytter skole, graver du deg selv ned i et hull og viser at du er en pyse så mobberne vinner.? åja, så du syns det er bedre at jeg går her i to år til med frykt for å gå på skolen? Skole skal være et trygt sted, der du kan stole på de voksne og føle deg trygg. Ikke et sted du skal være livredd for å nærme deg. Late som du er syk morgen etter morgen, bare fordi du ikke vil høre enda en dag til at du er ser ut som en flodhest, selv om du ikke veier mer enn mellom 60-70 kilo. Eller fordi du ikke vil bli slått, sparket, eller få alle blikkene når du sitter alene i et hjørne i friminuttene.


bildet er lånt. Trykk på bildet for å komme til artikkelen. 

Mobbing er livsfarlig! Til dere som mobber, vist dere leser dette, tenk deg litt om, syns du det er fryktelig behagelig å bli slått til du blir blå hver dag, dag etter dag? Nei tenkte meg det. Går ut i fra at du ikke liker å høre at du er for feit eller for tynn heller? Nei nettopp. Hvordan hadde du følt deg, hvis du kom på skolen en dag og pulten foran deg, der den stille jenta som du slo dag etter dag brukte på sitte, plutselig var tom og læreren kom inn i klasserommet å fortalte at i natt hadde hun tatt sitt eget liv? Hadde du da tenkt ?jess, endelig kvitt henne!?? Nei, nettopp.

Som dere sikkert har forstått om dere har lest hitt ned i innlegget, så har jeg null toleranse for mobbing. Jeg er kraftig i mot det. Kunne jeg fått ett ønske i hele verden som skulle gå i oppfyllelse, hadde jeg uten tvil valgt at all mobbing og krig skulle ta slutt. INGEN fortjener å bli behandlet slik. Når jeg tenker over at det finnes mobbesaker som er hundre ganger verre enn min, får jeg frysninger fra ytterste hårstrå og helt ned til ytterste tåtipp. 

Ta gjerne kontakt med meg på mail om du har spørsmål eller vil si noe som du ikke føler deg komfortabel med å skrive i kommentarfeltet. Jeg svarer! (nathalieleinebo@live.no)

Overskriften er et utdrag fra sangen What if - Darin. Anbefaler dere å høre den, nydelig og meningsfull sang.

<3Nathalie Madelen

Mine meninger; grensen mellom barn og voksen

hei!

Fant et innlegg på bloggen til Rebecca, og tenkte jeg skulle dele litt av min mening om den saken. HER er link til innlegget. 

Dette er et tema som virkelig irriterer meg! Hvorfor er vi voksne når det gjelder å betale når vi er 16, men har ikke noe vi skulle sagt om hvordan samfunnet er, før to år senere? 
Det er jo helt skrudd.. Altså, de negative sidene av voksenlivet skal vi få i en alder av 16, mens de positive må vi vente to hele år til, fordi vi ikke er voksne? eeeh, noen andre enn meg som syns den setningen var helt på trynet? 

nesten det samme som at mamma eller pappa sier at jeg kan vaske ned hele huset fordi "du er trossalt voksen snart." men vist jeg vil være hjemme alene, dra på en fest, reise bort uten foreldre da er det "nei du får ikke lov. Du er bare et barn enda." woow.. 
Staten kunne like godt komt til meg å sagt. "nei nå er du 16 år, voksen om to år, så da er det vell på tide å begynne å betale litt skatt og dyrer buss/båt/fly/tog osv. bilett, slik at vi får litt mer penger. Men vist du kjører bil, drikker, røyker eller lignende før du er 18 så få du straff altså, og du kan bare glemme å stemme eller noe slikt, for barn får ikke stemme rett." åja, er jeg barn eller voksen? bestem dere. Er jeg voksen som 16åring eller 18åring?
Disse reglene er helt på trynet, spør du meg! Og det at i tillegg ungdom under 25(?) må betale mye dyrere bilforsikring enn de som er eldre? HALO! Er jo ikke rart ungdommer sliter med økonomien.

Tror jeg bare skal gi meg her, før dette innlegget blir helt på tryne. Kjenner jeg blir irritert, og da funker ikke skriveferdighetene mine i det hele tatt.

hva mener du om dette?

<3Nathalie Madelen

Dette er sykt.

Hei!

Tenkte jeg skulle dele aldri så lite frustrasjon med dere, å forhåpentlig få vite hva dere mener om saken. 
Regner med de fleste av dere har lagt merke til alle de "norges vakreste" gruppene på facebook? Ja, det har vertfall jeg. Har begynt å bli heftig lei av å se det i newsfeeden nå! Spesielt den der norges vakrest kjærstepar gruppa. eller lignende grupper, hvor folk legger ut bilder av et kjærstepar der oftest jenta har kreft eller en annen dødelig sykdom, og skrive "dette er virkelig ekte kjærlighet!!!" eller noe slikt under bildet. Ehm, ok, så det dere mener er at man må ligge for døden for at det skal være ekte kjærlighet? Så vist jeg får meg kjærste, så må jeg også få kreft for å se om det virkelig er ekte kjærlighet? har jeg forstått det riktig?

Syns det er utrolig teit! Det kan være like mye kjærlighet, om ikke mer, mellom et par selv om begge er friske! Herreguud, dette er så twisted.. 

Tror jeg har fått frem meningen min nå. Noen som er enige? hva tenker du om dette?

<3Nathalie Madelen

mine meninger; Mobbing

Hei !

Tenkte jeg skulle skrive et aldri så lite innlegg(som sikkert blir endeløst) om hva jeg syns om mobbing.

Først vil jeg bare få sagt, at jeg som alle andre mennesker, kan ikke si med hånden på hjertet at jeg aldri har mobbet noen før. Men det er ytterst få !

Når jeg ser at noen blitt mobbet/plaget eller lignende, kjenner jeg at jeg blir så sur å sint at jeg kunne slått ned vedkommende på stedet.
mobbing kan ødelegge så utrolig mye av livet til en person, mer en mange klarer å forstår. Selvtilliten foreksempel, synker mer og mer for hver dag som går, og noen blir faktisk så ødelagt inni seg, at dem velger å ta selvmord.
"Ifølge Verdens Helseorganisasjon skjer det til sammen over en million selvmord i verden hvert år. I Norge er tallet rundt 500." fra wikipedia. 
og det er bare noen få ting som kan komme som følger av mobbing..

Mobbing er også et stort problem på (nesten) alle skoler, desverre.. Skolen jeg går på, er det heldigvis veldig lite mobbing. Noe jeg er utrolig glad for! Som dere helt sikkert ikke vet, så er faktisk mobbing største del av grunnen til at jeg byttet skole. Jeg vil helst ikke gå så veldig innpå min historie, det håper jeg dere forstår.


anbefaler alle å høre denne sangen! kjempe fin, og handler om mobbing.
Darin - What if

kilder: Wikipedia & Bilde fra WeHeartit

<3Nathalie Madelèn

hits